Vršič: veien russiske krigsfanger bygde over De julische alper

I mai 1915 erklærte Italia krig mot Østerrike-Ungarn, og en ny front åpnet seg langs elven Soča – Isonzo på italiensk og tysk. Den østerriksk-ungarske hæren trengte en forsyningsvei over De julische alper til dalene bak fronten, og den måtte kunne holdes åpen om vinteren. Veien over Vršič-passet ble bygd av krigsfanger.

Veien de bygde, er fortsatt det høyeste veipasset i Slovenia, og fortsatt veien fra Kranjska Gora til Soča-dalen. På vei opp står et lite ortodoks trekapell ved veikanten.

Bygd av fanger

Den østerrikske militærkommandoen i Villach satte russiske krigsfanger til arbeidet – over ti tusen av dem, ifølge kapittelet om veien i en studie fra 2018 utgitt av Slovenias institutt for kulturminnevern (ZVKDS). Triglav nasjonalpark oppgir «rundt 10 000»; et øyenvitne som skrev i 1957, oppga rundt 12 000; et mindretall av litteraturen sier 3 000. Ikke alle var russere: Nasjonalparken nevner russere, ukrainere, hviterussere, georgiere, italienere, serbere og montenegrinere blant arbeiderne.

Veien ble bygd strekning for strekning fra Kranjska Gora mot Trenta, delvis langs en eksisterende bratt vei som ble brukt til tømmerkjøring. Den var delt inn i tolv eller tretten strekninger, hver med sin egen tekniske ledelse. Ifølge ZVKDS-studien hadde en byggmester fra Kranj, Josip Slavec, ansvaret for støttemurene i tilhugget stein, bruene, vanntrauene og de brolagte partiene. Hårnålssvingene var nummerert fra starten av: Det østerriksk-ungarske krigspressekontoret fotograferte «Serpentine Nr. 3» i 1915.

Planen var å kalle den Erzherzog Eugen-Strasse, etter erkehertug Eugen, og å reise et monument over ham på passet. Snøskredene satte en stopper for det. En betongsokkel til monumentet står der fortsatt, ifølge den samme øyenvitneberetningen.

Mars 1916

Omkring klokken ett om ettermiddagen 8. mars 1916 gikk et snøskred fra Mojstrovka. Det knuste takene som var bygd for å beskytte veien, og begravde den nordlige fangeleiren, som lå der fjellhytta Erjavčeva koča står i dag. Fire dager senere, klokken 4:30 om morgenen 12. mars, utløste et jordskjelv flere nye skred.

Hvor mange som omkom, er fortsatt ikke avklart, og tallene som sirkulerer, spenner fra rundt hundre til seks hundre. ZVKDS-studien stiller versjonene opp side om side:

• Den første militærrapporten, klokken 17:20 den 8. mars, meldte at tre vakter og rundt hundre russere var begravd av skredet. Rapporten dagen etter oppga tre døde, 5 vakter og 67 russere skadet, og 12 vakter og 71 russere savnet.
• Sognekrøniken i Kranjska Gora oppgir 176 russiske fanger og 40 vakter.
• En opptelling basert på sogneprest Andrej Krajec, som begravde de døde, kommer til 272 i alt; studien kaller dette det mest troverdige tallet.
• Andre publiserte tall er blant annet 182 fanger og 80 vakter, 170 fanger og 40 vakter, og 300 fanger og 10 vakter. Lokal muntlig tradisjon sier 600.

Forfatteren av kapittelet konkluderer med at de to skredene i mars drepte rundt to hundre mennesker. Et nytt skred 12. mai 1917 begravde leiren på Trenta-siden og drepte 30 fanger og 6 vakter; de ble først gravd fram 8. juni.

Historikeren Uroš Košir har talt minst 320 fanger gravlagt i området rundt Vršič og Trenta mellom 1915 og 1918 – 251 russere, 48 italienere, 20 serbere og én montenegriner. Nedenfor Erjavčeva koča ligger 63 russiske fanger som omkom 8. mars 1916, i ni fellesgraver fordelt på fire terrasser.

Det russiske kapellet

Kapellet ved veien er viet til den hellige Vladimir og ble bygd av fangene i tre, bark og stein. Når det ble bygd, er i seg selv omstridt. Den vanlige fortellingen er at de overlevende bygde det til minne om de døde – ZVKDS-kapittelet daterer det til 1917, andre kilder til sommeren 1916. Triglav nasjonalpark og Košir mener at det allerede sto der i januar 1916, før skredet: Beviset er et fotopostkort av det nesten ferdige kapellet, sendt 4. februar 1916.

I 1937–38 ble det reist en steinpyramide ved siden av kapellet, med innskriften «Til Russlands sønner», og levningene av russiske fanger fra krigskirkegården i Podlesje nedenfor Vitranc ble flyttet dit. Kapellets ikonostase ble malt i 1956. Kapellet ble skadet av jordskjelvet i 1998, restaurert i 2005–06 og har siden 2015 vært et kulturminne av nasjonal betydning.

Russiske emigranter begynte å samles ved kapellet etter første verdenskrig. I dag samler en årlig seremoni der slovenske og russiske representanter for stat og kirke. Hundreårsmarkeringen i 2016 ble besøkt av Vladimir Putin. Den 25. juli 2026 kom over 420 mennesker for å markere kapellets 110-årsjubileum. Veien opp fra Kranjska Gora er i dag kjent som Ruska cesta, Den russiske veien.

Veien i dag

Passet ligger 1611 meter over havet. Det er 50 hårnålssvinger – 24 på Kranjska Gora-siden og 26 på Trenta-siden – og de er fortsatt nummerert: Skiltet ved sving 26 oppgir høyden til 1570 meter.

På Trenta-siden, ved sving 49, skuer en bronsestatue av fjellklatreren og forfatteren Julius Kugy (1858–1944) opp mot Jalovec. Lenger ned, i Trenta, ligger den alpine botaniske hagen Juliana, grunnlagt i 1926 av Albert Bois de Chesne, en godseier fra Trieste. Det er Slovenias eldste alpine hage i naturlige omgivelser, og den fyller hundre år i år.

På nordveggen av Prisojnik ligner en fjellformasjon et kvinneansikt. Ifølge sagnet er hun Ajdovska deklica, Hedningepiken, som ble forvandlet til stein fordi hun spådde at en jegers sønn skulle skyte den sagnomsuste Gullhorn. Hun ses best fra hytta Poštarski dom og fra Erjavčeva koča.

Før du reiser

Ingen parkering på toppen. Fra 15. juni 2026 gjelder en ny trafikkordning: Feltet som ble brukt til parkering på toppen, er stengt for godt, og bilister bes parkere lenger ned, ved Det russiske kapellet eller ved Erjavčeva koča. En bom i dalen teller trafikken; det er gratis å passere den.

Eller ta bussen. En gratis pendelbuss går mellom Kranjska Gora og Bovec fra 1. juni til 30. september, oftere i høysommeren.

Størrelsesbegrensninger. Kjøretøy over 7,5 tonn er forbudt, og busser lengre enn 12,5 meter kan ikke kjøre over passet.

Vinter. Passet stenges ikke automatisk om vinteren, men snø, skredfare eller veiarbeid begrenser ofte framkommeligheten eller stenger det helt; når veien er stengt, kommer biler bare fram til hytta Koča na Gozdu på 1226 meter. Oppdaterte forhold finner du på promet.si, Slovenias offisielle trafikkportal.