Veiene som ble liggende igjen
Gamle offentlige veier som fortsatt er uten asfalt, fortsatt lovlige å kjøre, og for det meste glemt — fordi en tunnel eller en nyere vei tok trafikken, og ingen stengte dem noen gang.
Hver vei her er en offentlig vei. Dette er ikke offroadkjøring, som er forbudt eller strengt regulert i det meste av Vest- og Nord-Europa. Hver oppføring har det offisielle veinummeret sitt, og ingenting kommer på listen uten.
Målt, ikke anslått · Nasjonal vegdatabank, Statens vegvesen (open licence)
De første seks
Gamle Strynefjellsvegen
Grotli → Videsæter · Innlandet / Vestland
- Uten asfalt
- 15,95 / 27,3 km
- Høyde
- 1 139 m
- Sesong
- Fra tidlig juni til snøen kommer igjen — normalt stengt i løpet av oktober
Ferdig i 1894 som hovedforbindelsen mellom Østlandet og Nordfjord. Da nye Strynefjellsveien åpnet i 1977, var det ingen som stengte den gamle.
En vei som ble erstattet og bare ble stående. 130 år med vær, samme grus, samme steinstikkrenner — og tunnelen som avløste den, går under.
Foto: Zairon · CC BY-SA 3.0
Eidsbugardvegen
Tyin → Eidsbugarden · Vang, Innlandet
- Uten asfalt
- 18,7 km
- Høyde
- 1 082 m
- Sesong
- Bare om sommeren — så høyt at snøen bestemmer datoene
Den høyeste grusfylkesveien vi målte: 1 082 m på midtpunktet. Og den fører ingen steder — den ender ved Bygdin, inne i Jotunheimen.
En blindvei inn i Norges største fjell. Veien finnes fordi folk ville til Eidsbugarden, ikke fordi noe venter på andre siden.
Foto: Tore Urnes · CC BY 2.0
Stakkvik – Bakketun
Stakkvik → Bakketun · Karlsøy, Troms
- Uten asfalt
- 29,9 km
- Høyde
- 18 m
- Sesong
- I prinsippet åpen hele året — en arktisk kystvei, så været bestemmer
Den lengste sammenhengende grusstrekningen i hele det norske fylkesveinettet — 29,9 km — og den går i havnivå nær 70°N.
Alt annet på denne listen klatrer. Ikke denne. Den følger sjøen på en arktisk øy der sola ikke går ned i juni og ikke opp i desember.
Foto: Leonhard Lenz · CC0
Across Gausdal Vestfjell
Hafsennstølhøgde → Vestre Gausdal · Gausdal · Nordre Land · Etnedal, Innlandet
- Uten asfalt
- 26,4 km
- Høyde
- 959 m
- Sesong
- Sommer og tidlig høst — en fjellovergang, ikke en dalvei
Lang og høy på én gang: 26,4 km grus på rundt 960 m, tvers over vidda mellom tre kommuner i stedet for utenom.
Over tregrensa på det meste av strekningen, og på en vidde betyr det at du ser hele veien foran deg og ingenting annet.
Foto: Jan Hammershaug · CC BY 2.0
Brekkveien
Røros → Røros · Røros, Trøndelag
- Uten asfalt
- 20,6 km
- Høyde
- 707 m
- Sesong
- Sommer og høst — vinteren er en annen sak på 700 m i innlandet
Den går innenfor Røros Circumference — radiusen på 45 km som kobberverket fikk i 1646, og del av UNESCOs verdensarv siden 2010.
Gruvene var i drift i 333 år og ble lagt ned i 1977. Veiene som betjente dem er her fortsatt, fortsatt grus, og byen de forsynte er verdensarv.
Foto: Simon Radchenko · CC BY 4.0
Along the Østerdalen pilgrim path
Østerdalsleden → Bryn · Trysil, Innlandet
- Uten asfalt
- 20,5 km
- Høyde
- 644 m
- Sesong
- Sommer og høst
20,5 km grus som begynner der pilegrimsleden gjennom Østerdalen til Nidaros går — kjørevei og vandrerute på samme grunn.
Folk har gått nordover her i åtte hundre år. Grusen er nyere enn stien den følger.
Foto: Ludwig Zapffe · Public domain
Over the ridge into Numedal
Bingen → Lampeland · Øvre Eiker · Flesberg, Buskerud
- Uten asfalt
- 16,8 km
- Høyde
- 528 m
- Sesong
- Sen vår til høst
Den eneste her med formen til et ekte pass: opp 366 m, over, og rett ned på andre siden.
Den kommer ned i Numedal, som Norge kaller middelalderdalen. Av rundt 200 laftebygninger fra før 1537 som fortsatt står i hele landet, ligger 44 i denne ene dalen — og stavkirken nederst i bakken ble bygd rundt 1150.
Foto: Mahlum · Public domain
Follafoss to Steinkjer
Follafoss → Steinkjer · Steinkjer, Trøndelag
- Uten asfalt
- 24,9 km
- Høyde
- 278 m
- Sesong
- Sommer og høst — en tur over vidda, ikke en dalvei
Den starter ved en tremassefabrikk ved fjorden, klatrer til 433 m, faller, klatrer høyere igjen, og først da går den ned. Den lengste grusfylkesveien vi ikke har filmet ennå.
Follafoss har laget tremasse siden 1909 og hadde eget kraftverk fra 1923. Tolv kilometer unna gikk jerngruven i Malm i 83 år. Veien legger alt dette bak seg etter halvannen kilometer og møter det aldri igjen.
Foto: Statkraft · CC BY 2.0
Across Lista
Lyngdal → Farsund · Farsund · Lyngdal, Agder
- Uten asfalt
- 16,6 km
- Høyde
- 1 m
- Sesong
- I prinsippet hele året — det er vinden som bestemmer, ikke snøen
Alt annet på denne listen klatrer til fjells. Denne starter én meter over havet, går opp til 367 m, og kommer ned til vannet igjen.
Lista er flatt, treløst og alltid i vind, med Nordsjøen rett inn mot kysten. Det er også et av Nordens rikeste områder for arkeologi: over 1 500 registrerte lokaliteter, fra steinalderboplasser til gravhauger. Landskapet har vært vernet siden 1987.
Foto: Wikimedia Commons · CC BY 2.5
Svenskvegen
Plassen → Østby · Trysil, Innlandet
- Uten asfalt
- 16,4 km
- Høyde
- 495 m
- Sesong
- Sommer og høst
Den heter Svenskvegen. Ikke på grunn av hvor den ligger, men på grunn av hvor folk på den skulle.
Dette var en vei mellom to kongeriker. Handelsfolk tok den vestover til Elverum og vekslet pengene sine på Galåsen, der Trysil fikk sin første bank. Ved siden av traseen ligger et av distriktets største funn av kokstein — merket etter folk som stanset på samme sted, gang på gang, i svært lang tid.
Foto: Carl Normann, 1920 · Nasjonalbiblioteket · Public domain
Strada dell'Assietta
Pian dell'Alpe → Sestriere · Città metropolitana di Torino, Piedmont
- Uten asfalt
- 32,4 km
- Høyde
- 2 377 m
- Sesong
- Juli til oktober; ingen motortrafikk ons og lør 9–17 i juli og august — reglene fastsettes hvert år
En grusrygg mellom Val di Susa og Val Chisone, over en rekke pass over 2 000 m. Det er en nummerert provinsvei, SP 173: 30 km/t og to sommerdager i uka uten motorer.
Den 19. juli 1747 holdt rundt 6 000 piemontesiske og østerrikske soldater denne ryggen mot rundt 20 000 franskmenn. Veien kom senere, bygd på slutten av 1800-tallet for å nå festningene.
Foto: Ludo29 · CC BY-SA 4.0
Bygg en tur rundt en av dem
Planleggeren behandler disse som enhver annen rute — dag for dag, hvor du sover, hva det faktisk koster.
Åpne planleggerenLengder og dekke for de norske veiene hentes fra Nasjonal vegdatabank, Statens vegvesens egen database. Høyden måles på midtpunktet av grusstrekningen — det er ikke høyeste punkt. Åpningsdatoene avhenger av snøen og bestemmes lokalt hvert år, så sjekk før du drar.