Transfăgărășan: veien Ceaușescu bygde over fjellene

Den 20. september 1974 sto Nicolae Ceaușescu på platået ved Bâlea-sjøen, over to tusen meter oppe i Făgăraș-fjellene, og åpnet en vei over dem. Den hadde tatt fire og et halvt år, tusenvis av soldater og, etter hærens egen opptelling, nesten førti menneskeliv. Store deler av året skulle den ligge begravd under snø.

Et halvt århundre senere reiser folk på tvers av Europa for å kjøre den. Grunnen til at den finnes, har nesten ingenting å gjøre med hvorfor de kommer.

En vei for en krig som aldri kom

Den første planen om en vei gjennom denne delen av Făgăraș kom tidlig på 1960-tallet, og det var en plan for tømmer: en måte å komme til skogene på. Den ble skrinlagt fordi den ble for dyr.

Så, i august 1968, invaderte sovjetledede styrker Tsjekkoslovakia. Ifølge folk som sto Ceaușescu nær, sitert av avisen Adevărul, var det denne invasjonen som fikk veien på bordet igjen. De få passene mellom Transilvania og Valakia gikk gjennom trange daler som kunne sperres eller angripes, og Ceaușescu ville ha en annen vei over fjellene – en strategisk vei som kunne knytte sammen garnisonene i Pitești og Sibiu dersom de andre ble kuttet.

Det er en god historie, og rumensk presse har fortalt den på samme måte i flere tiår. Det er verdt å si hva den bygger på: erindringene til folk rundt ham, ikke en offentliggjort ordre. Det statlige nyhetsbyrået AGERPRES daterer de første utredningene til 1967, før invasjonen, og prosjektet ble formelt godkjent først i desember 1969.

Det som ikke er i tvil, er hvem som bygde den. Arbeidet gikk til hærens ingeniørtropper.

Fire millioner kubikkmeter fjell

Anleggsarbeidet begynte tidlig på våren 1970 – 10. mars ifølge Adevărul, i slutten av februar ifølge framstillingen Digi FM har publisert. Regimet ville ha veien ferdig på tre år. 1. ingeniørregiment fra Râmnicu Vâlcea startet fra sør. Fra 1971 arbeidet «Apulum»-regimentet fra Alba Iulia på nordsiden, og i 1973 overtok et pongtongregiment fra Turnu Măgurele strekningen rundt sjøen. Til sammen arbeidet rundt tre tusen soldater på veien, sammen med hundrevis av sivile som ble rekruttert med lønninger som var høye for tiden. De jobbet i tre skift, og de jobbet vinteren gjennom.

Tallene som er bevart, er tallene fra et steinbrudd. Omkring fire millioner kubikkmeter stein og jord ble flyttet. AGERPRES oppgir hundre bulldosere, seksti gravemaskiner, to hundre kompressorer og tre hundre tunge lastebiler på anlegget. Én bulldoser lot seg ikke kjøre opp i det hele tatt: Lokalavisen Tribuna skriver at den ble skåret i stykker med skjærebrenner, båret opp fjellet i deler og satt sammen igjen på toppen.

Hvor mye sprengstoff som gikk med, kommer an på hvem du spør. Tall på 6000 og 6520 tonn sirkulerer i rumensk presse; ingen av artiklene som gjengir dem, oppgir hvilket dokument de stammer fra.

Den 16. august 1971 møttes de to lagene, som gravde seg opp fra hver sin side, på et sted kjent som Poarta Întâlnirii – Møteporten. Mellom 1972 og 1974 drev de en tunnel under hovedryggen, 884, 887 eller 889 meter lang, avhengig av kilden – Romanias lengste veitunnel gjennom et fjell, ifølge Digi FM.

Prisen

Fjellet ga seg ikke lett. Det ble målt vind på 120 km/t på ryggen. Snøskred vintrene 1972 og 1973 tok med seg en kompressor, to bulldosere, en veihøvel og en valse.

De tok også med seg menn. I en pressemelding fra juli 2009 anslo Forsvarsdepartementet tapene til «nesten 40 døde og like mange skadde». Ikke alle framstillinger er enige: En pensjonert offiser, oberst Vasile Dabu, sitert av Digi FM, sa at sju menn offisielt hadde omkommet, og at det reelle tallet var høyere. Rykter om hundrevis av døde har gått i flere tiår. Vi har ikke funnet noe dokument som støtter dem.

Enda en detalj er verdt å gjenta, fordi den er så ulik ham. Ifølge general Nicolae Mazilu, sitert i Adevărul, foreslo Ceaușescus omgangskrets å oppkalle veien etter ham, og Elena Ceaușescu presset ham til å takke ja. Han nektet. Asfalten ble for øvrig ikke ferdig før i 1980.

Veien du kjører i dag

DN7C er rundt 150 kilometer lang, men det alle mener med «Transfăgărășan», er den om lag 90 kilometer lange fjellstrekningen som ble bygd på 1970-tallet. Den klatrer til litt over 2000 meter – kildene plasserer toppen alt fra 2034 til 2044 meter – og krysser 27 eller 28 bruer og viadukter underveis.

De to sidene av fjellet er to helt forskjellige kjøreturer. Fra nord klatrer veien opp en naken, isskurt dal i en stabel av hårnålssvinger som du kan se alle på én gang fra toppen – utsikten de fleste bilder av veien viser. Fra sør, fra Curtea de Argeș, er det en roligere times kjøring gjennom skog, forbi Vidraru-demningen, før stigningen begynner.

I 2009 kom BBC-programmet Top Gear til Romania på jakt etter verdens beste kjørevei, og dro derfra med den tittelen til veien – en tittel programmet tidligere hadde gitt Italias Stelvio-pass.

Snø store deler av året

Den høyeste strekningen er en sommervei. Ryggen ligger under snø mer enn 220 dager i året, og strekningen mellom Piscu Negru på sørsiden og Bâlea Cascadă på nordsiden stenges hver høst på grunn av, med veimyndigheten CNAIRs ord, «kraftig snøfall, snøstorm og hyppige snøskred». I 2025 ble den stengt 20. oktober; i 2026 åpnet den igjen 12. juni.

Borgen over veien

På innkjøringen fra sør klatrer en trapp med 1480 betongtrinn fra veien opp til ruinene av Poenari-festningen på en fjellknaus 850 meter oppe. Fylkesmuseet i Argeș daterer det første tårnet til første halvdel av det fjortende århundre, trolig bygd av de tidlige Basarab-fyrstene; det ble gjenoppbygd og utvidet av Vlad III – Vlad Țepeș, Pælespiddern – som ifølge krøniken lot byens borgere utføre byggearbeidet som straff.

Poenari åpnet igjen i april 2025 etter konserveringsarbeid. Ifølge fylkesrådet er festningen åpen daglig fra kl. 10.00 til 18.00, med siste oppstigning kl. 17.00.

Før du drar

Ikke mat bjørnene. Bjørner kommer ned til veien her, og det er når de blir matet, at de mister frykten for mennesker – noe som er nøyaktig det den rumenske regjeringens definisjon av en «tilvent» bjørn beskriver. I november 2025 hevet regjeringen boten for å mate en vill bjørn til mellom 10 000 og 30 000 lei. Politi, gendarmer og miljøinspektører har gjennomført felles kontroller på en 15 kilometer lang strekning av veien og bøtelagt bilister for å mate bjørner og for å stanse der de ikke skal.

Start tidlig. Veien er smal og langsom, og du vil ha tid til å stoppe.

Sjekk før du kjører. Åpnings- og stengedatoene flytter seg med snøen. Veimyndigheten kunngjør dem hvert år, og datoene vi følger med på, står i boksen øverst på denne siden.

Kjør begge veier hvis du kan. Stigningen fra nord er den berømte, men sørsiden – skogen, demningen, borgen – er en helt annen vei, og vel verdt tiden.