Furka, Grimsel og Susten: tre sveitsiske fjelloverganger, en isbre og James Bond

Den 7. juli 1964 var et filmteam i arbeid i hårnålssvingene over Realp. I løpet av en uke med opptak kjørte en Aston Martin, en Rolls-Royce og en Ford Mustang om kapp opp Furkapasset, og omtrent seks minutter av dette havnet i Goldfinger, som hadde premiere i september samme år. Teamet bodde på Hotel des Alpes i Realp.

Veien James Bond kjørte, var allerede hundre år gammel. Den går over ett av tre pass – Furka, Grimsel og Susten – som til sammen utgjør den klassiske runden fra Andermatt.

Furka: en vei for hæren

Folk krysset Furka lenge før det fantes en vei der. Walser-nybyggere dro over passet i det tolvte århundre. Goethe tok seg over i dyp snø den 12. november 1779 og overnattet i kapusinerhospitset i Realp.

Veien kom i 1860-årene. Kantonene Uri og Valais bygde den som kjerrevei fra Oberwald til Hospental mellom 1863 og 1866 – enkelte kilder oppgir 1864 som startår – og ifølge Historical Dictionary of Switzerland betalte forbundsstaten to tredjedeler av kostnadene «fordi den hadde militær interesse av veien». Det føderale registeret over historiske ferdselsveier forteller det samme: en ingeniørprosjektert vei, anlagt hovedsakelig av militære grunner og finansiert med føderale midler.

Turismen vokste i takt med veien. Det første vertshuset i Gletsch hadde åpnet allerede i 1830; fra 1856 bygde Seiler-familien og andre opp hotellnæringen, og i 1930 fantes det rundt seks hundre hotellsenger mellom Gletsch og Realp.

Hotellet i hårnålssvingen

Det mest berømte hotellet ble bygd i 1882 av Josef Seiler, som da var 24 år gammel, i en hårnålssving på Valais-siden, over Rhonebreen. Hotel Belvédère ble utvidet i 1894 og igjen i 1903–04, da det fikk mansardtaket sitt. Familien Carlen fra Brig kjøpte det i 1988.

Hotellet stengte i 2015 – ifølge Swissinfo fordi det var blitt for tungt å holde den gamle bygningen i drift. Da Swissinfo omtalte det i 2023, sto det tomt og var til salgs.

Breen som gikk sin vei

Belvédère ser ut over Rhonebreen, og siden den gang har breen vært på vei bort. Det sveitsiske breovervåkingsnettverket GLAMOS har målt posisjonen til brefronten siden 1879. Legger man sammen de offisielle målingene, har breen trukket seg tilbake omtrent 1845 meter siden da – rundt 647 meter av dem siden 2000 og 115 meter bare i 2023–24, den største årlige tilbakegangen siden 1944.

Familien Carlen driver fortsatt en isgrotte i breen. Hvor gammel tradisjonen er, kommer an på hvem man spør: Familien selv sier at de har drevet en isgrotte «siden omtrent 1830», mens Urner Zeitung skrev i 2016 at den første grotten ble hugget ut i nærheten av Gletsch rundt 1870 og flyttet opp til Belvédère i 1894. Om sommeren dekkes isen rundt grotten med fleecetepper for å bremse smeltingen. Driverne understreker at dette ikke redder breen.

Grimsel: et hospits under innsjøen

Fra Gletsch klatrer Grimselveien nordover. Den ble åpnet høsten 1894 – kraftselskapet KWO, som driver hospitset i dag, oppgir 1895 – og også her betalte forbundsstaten to tredjedeler av kostnadene av militære grunner. Da hadde muldyrtrafikken over Grimsel allerede dødd ut, utkonkurrert av Gotthardbanen, som åpnet i 1882.

Det hadde ligget et hospits på Grimsel i hvert fall siden 1397. Det ble begravd av et snøskred i 1838 og brant ned i 1852, påtent av sin egen forpakter, som ble dømt til døden, men senere benådet. I 1909 kjøpte det bernske kraftselskapet BKW området for å bygge et vannmagasin, og i 1928 forsvant det gamle hospitset under vannet i den nye Grimselsee. Et nytt hospits ble reist på fjellknausen ovenfor.

Susten: den første veien bygd for biler

Det tredje passet er annerledes. Sustenveien var ikke en gammel kjerrevei som var blitt utbedret for motortrafikk; ifølge det føderale registeret over historiske ferdselsveier var den den første alpeveien i Sveits som ble bygd fra grunnen av for biler. Velgerne i Bern godkjente veien i 1937, og velgerne i Uri fulgte etter i 1938. Arbeidet startet i en tid da Sveits kom under press fra aksemaktene: I en krisesituasjon skulle Susten erstatte de «ekstremt sårbare» overgangene over Furka og Grimsel og styrke Gotthard-festningen.

Byggingen tok sju år og kostet 31,8 millioner franc. Håndverket er tydelig: Hvert betongelement er kledd med gneis og granitt fra utgravingene, hårnålssvingene ble brolagt med smågatestein for bedre veigrep, og kilometersteinene er av granitt. Veien klatrer til 2225 meter gjennom en 325 meter lang tunnel på toppen, og stigningen er ingen steder over ni prosent.

Veien ble åpnet søndag 7. september 1946. Den dagen kjørte 15 000 kjøretøy over passet – omtrent tolv prosent av alle registrerte motorkjøretøy i Sveits.

De gule bussene

De første rutegående postbussene krysset Grimsel og Furka den 20. juni 1921. Hundre år senere er postbussruten over fire pass, som tar åtte timer og 45 minutter, Sveits’ lengste direkte kollektivforbindelse, og i 2018 fraktet passrutene rekordmange 151 000 passasjerer.

Jernbanen tok en annen vei. Togene nådde Gletsch i 1915, og fra 1926 gikk Furka-Oberalp-banen hele strekningen. Siden 1982 har togene gått gjennom en basistunnel under passet året rundt. Den gamle toppstrekningen ble lagt ned – det siste toget gikk over den i oktober 1981 – og i 1983 stiftet frivillige en forening for å gjenopplive den. Siden 12. august 2010 har damptog igjen trafikkert hele toppstrekningen.

Før du drar

Passene er sommerveier. Kantonen Uri offentliggjør hvert år åpnings- og stengningsdatoene for Furka og Susten. I 2025 var Furka åpen fra 28. mai til 27. oktober, og Susten fra 6. juni til 27. oktober. Siden 2000 har Furka åpnet så tidlig som 7. mai og så sent som 21. juni. Sjekk www.ur.ch/strasseninfos før avreise.

Høydene. Furka 2429 meter (Historical Dictionary oppgir 2431), Grimsel 2164 meter, Susten 2225 meter på veiens høyeste punkt.

Eller la bilen stå. Postbussene kjører over passene fra juni til begynnelsen av oktober. På rutene over tre og fire pass må du reservere sete innen kl. 16.00 dagen før, og også sykler må bestilles dagen før.