Trollstigen: elleve hårnålssvinger opp trollets stige

I århundrer gikk det en sti her, og kyr falt i fossen. Veien ble påbegynt i 1916 og åpnet av kongen i juli 1936. Nitti år senere er det fjellet over veien som er problemet.

Stigfossen og hårnålssvingene, sett ned mot Isterdalen fra oversiden av fossen, mai 2025.
Stigfossen og hårnålssvingene, sett ned mot Isterdalen fra oversiden av fossen, mai 2025.Foto: Ximonic (Simo Räsänen) · CC BY-SA 4.0

Den 31. juli 1936 kjørte en kortesje på tjuefire biler fra Valldal, langs en ny vei over fjellet og ned elleve hårnålssvinger til Isterdalen. Den dagen åpnet kong Haakon VII den nye veien, som bandt Sunnmøre sammen med Romsdal, og selve seremonien ble holdt på Grand Hotel i Åndalsnes. Veien fikk navnet Trollstigvegen.

Nitti år senere kjører rundt en million mennesker hvert år opp og ned veien med bil eller buss i løpet av en kort sommersesong, ifølge lokalavisen Åndalsnes Avis. De siste årene har likevel fjellet over veien vært den store saken.

En sti der kyr falt utfor

Folk krysset dette fjellet lenge før det fantes noen vei. I en artikkel om rutens historie minner Åndalsnes Avis om at Romsdalsmartnan ble holdt på Devold fra 1533 til 1875, og at den bratteste delen av overgangen ganske enkelt ble kalt «Stigen». Det finnes mange historier om kyr som forsvant i Stigfossen, skriver avisen, og det skal ha vært en ren bragd å leie en hest ned.

I 1893 ba fylkesmyndighetene Statens vegvesen om å se på strekningen ved Stigen. Arbeidet med en rideveg, planlagt av avdelingsingeniør Nils Hovdenak, startet i 1905, og innen 1913 var det meste av den gamle stien utbedret til en rideveg med en bredde på mellom 1,2 og 1,8 meter. Mye av den opprinnelige traseen finnes fortsatt. Nasjonale turistveger, som forvalter de nasjonale turistvegene i Norge, opplyser at deler av den gamle kløvstien fremdeles er synlige og kan gås; Åndalsnes Avis legger til at enkelte utsatte partier nå er sikret med kjetting.

Tjue år til toppen

Den 20. juni 1916 bevilget Stortinget de første pengene til en kjørevei: 250 000 kroner til en 41 kilometer lang strekning fra Holsbrua i Valldal til Soggebrua i Romsdalen. Store norske leksikon oppgir 1916 som året da arbeidet startet.

Hårnålssvingene over Isterdalen, fotografert før 1956.
Hårnålssvingene over Isterdalen, fotografert før 1956.Foto: Jac Brun · Public domain · before 1956

Den politiske prosessen tok lengre tid. Åndalsnes Avis skriver at debatten ikke tok slutt før 23. juni 1925, da Møre fylkesting vedtok å bygge bilveien – med 34 mot 31 stemmer. Veien skulle koste 1,8 millioner kroner, og staten skulle dekke 90 prosent.

Resultatet ble en smal vei. Da den sto ferdig i 1936, var den tre til fire meter bred, ifølge Åndalsnes Avis; siden er den blitt utvidet, enkelte steder til seks meter, og i dag har den minst nitten møteplasser. Det meste av veien ble hugget og sprengt inn i fjellet, og hårnålssvingene har en diameter på rundt ti meter.

To turgåere på grusveien med utsikt over Isterdalen, før 1959.
To turgåere på grusveien med utsikt over Isterdalen, før 1959.Foto: Unknown author · Public domain · before 1959

Elleve svinger, elleve navn

Hver av de elleve hårnålssvingene har fått navn etter personer eller arbeidslag som bygde veien. Åndalsnes Avis nevner tre av dem: Arthur Langdal, Martin Uri og Anton Fiva.

I mer enn åtti år var alle svingene oppkalt etter menn. I 2020 fikk den åttende svingen – den som ligger rett over brua over fossen – navnet Nikkasvingen, etter Nikoline «Nikka» Myren Grønning, som hadde vært kokke for veiarbeiderne på 1930-tallet. Hun var da 103 år gammel. NRK meldte at hun var den første kvinnen som fikk en sving i Trollstigen oppkalt etter seg, som representant for alle de anleggskokkene som aldri hadde fått anerkjennelse for innsatsen sin. Til NRK sa hun at æren tilhørte kvinnene. I 2022 ble enda en sving oppkalt, denne gangen etter David Grøvdal, i anerkjennelse av 46 års vedlikeholdsarbeid på veien.

Stigfossen og brua

Halvveis opp krysser veien Stigfossen. Store norske leksikon oppgir den samlede fallhøyden til om lag 320 meter, hvorav nesten 180 meter i fritt fall.

Stigfossen og en av svingene på veien, fotografert før 1956.
Stigfossen og en av svingene på veien, fotografert før 1956.Foto: Jac Brun · Public domain · before 1956

Veien går over fossen på Stigfossbrua, en steinhvelvbru. Structurae, den internasjonale databasen over byggverk, daterer brua til 1935, året før veien ble åpnet.

Stigfossbrua, steinbrua som fører veien over Stigfossen, juli 1998.
Stigfossbrua, steinbrua som fører veien over Stigfossen, juli 1998.Foto: Rüdiger Stehn from Kiel, Deutschland · CC BY-SA 2.0

Øverst når veien platået og deretter sitt høyeste punkt, Alnesreset, som ifølge Store norske leksikon ligger 868 meter over havet.

Et bygg for kanten

I flere tiår gikk folk rett og slett ut på kanten for å se utsikten.

Besøkende på kanten over hårnålssvingene og Isterdalen, før 1962.
Besøkende på kanten over hårnålssvingene og Isterdalen, før 1962.Foto: Unknown author · Public domain · before 1962

Det endret seg med satsingen på nasjonal turistveg. I 2012 fikk platået et helt anlegg av bygninger og plattformer, tegnet av Reiulf Ramstad Arkitekter, med Multiconsult som landskapsarkitekt. Nasjonale turistveger beskriver et hovedbygg med kafé og informasjonssenter, og et annet, haugformet bygg med servicefunksjoner, kiosk og suvenirbutikk – som også fungerer som en barriere mot elva Istra ved stor vannføring. Designmagasinet Wallpaper meldte at besøkssenteret skulle åpne siste helgen i juni 2012.

Bygningene på Trollstigplatået, mai 2025.
Bygningene på Trollstigplatået, mai 2025.Foto: Ximonic (Simo Räsänen) · CC BY-SA 4.0

Den viktigste utsiktsplattformen stikker ut over kanten av et loddrett stup på rundt 200 meter ned mot hårnålssvingene, opplyser Nasjonale turistveger, og det finnes utsiktspunkter både for de modige og for de mer forsiktige. Materialene, stål og betong, er valgt med tanke på klimaet.

Den øvre utsiktsplattformen over hårnålssvingene, juli 2015.
Den øvre utsiktsplattformen over hårnålssvingene, juli 2015.Foto: JøMa · CC BY-SA 4.0

Klimaet hadde sine egne planer. I påsken 2022 gikk et stort snøskred fra fjellet Bispen og traff kafeen på platået, meldte NRK. Da fylkets veimannskaper kom for å rydde veien etter vinteren, fant de bygningen full av snø, knust glass og ødelagte møbler, og både veien og rekkverket var skadet. «Skispor inne i kafeen er ganske uvanlig», sa fylkets byggeleder, Roar Vikhagen, til NRK. Skredet hadde gått et sted der ingen hadde sett skred før.

Fjellet over veien

I juni 2024 hadde veien bare vært åpen i ti dager da en stein raste ned fjellsiden, gikk gjennom vinduet på en bil og havnet i passasjersetet. Den 20. juni, etter at geologer hadde undersøkt stedet, stengte fylket Trollstigen for resten av året. Fylkesvegsjef Ole Jan Tønnesen sa til NRK at de måtte stenge før noen mistet livet. Platået kunne fortsatt nås fra Valldal-siden, men hårnålssvingene var stengt for trafikk.

Regjeringen satte av 40 millioner kroner til akutt rassikring, og fylket, som eier veien, bidro med ytterligere 10 millioner. Arbeidet startet i juli 2024 med en grøft som skulle fange opp nedfallende stein, og fortsatte med rensk og sikring av en løs bergvegg ved Kjelstadlinja. Trollstigen åpnet igjen 11. juli 2025 kl. 10.00, etter mer enn ett års stenging. NRK anslo at arbeidet hadde kostet 50 millioner kroner.

Dermed var det likevel ikke over. Høsten 2025 ble fjellskjæringene rensket og inspisert. Den 16. september 2026 meldte NRK at veien mellom Trollstigfoten i Isterdalen og platået skulle holdes stengt mandag til fredag kl. 07.00–18.00 i inntil fire uker fra mandag 28. september, slik at det kunne monteres bolter, stag og nett i fjellskjæringene vest for Stigfossbrua. Veien holdes åpen i helgene, og platået kan fortsatt nås fra Valldal.

En varig sikring av veien koster mer. Fylket har utredet permanente tiltak som vil koste mellom 247 og 305 millioner kroner, avhengig av hvor lenge veien må være stengt mens arbeidet pågår. For å finansiere dette vedtok fylkestinget 21. april 2026, med 35 mot 11 stemmer, å innføre bompenger på Trollstigen. Forslaget som NRK omtalte i mars 2026, gikk ut på 150 kroner i hver av to bomstasjoner, ved Øvstestølen og i Isterdalen – altså 300 kroner for én tur over fjellet – med innkreving fra rundt sommeren 2028 og i om lag femten år.

Trollstigvegen sett ovenfra, juli 2006.
Trollstigvegen sett ovenfra, juli 2006.Foto: Color probe · CC BY-SA 3.0

Edmund Meyer driver kafeen og campingplassen. I forbindelse med veiens nittiårsjubileum skrev Romsdals Budstikke at bestefaren hans begynte å servere mat her oppe og var med på å åpne Trollstigen sammen med kong Haakon VII; Meyer sa til avisen at alle burde få muligheten til å oppleve veien. Da veien åpnet igjen i 2025, fortalte han til NRK at han hadde måttet ta opp lån, og at han regnet med å bruke to til tre år på å hente inn tapet.

Før du drar

Sesong. Trollstigen er stengt om vinteren. Fjord Norway skriver at veien normalt er åpen fra midten av mai til oktober eller november, avhengig av når vinteren setter inn. Nasjonale turistveger oppgir 5. oktober som den tidligste registrerte stengingen og 7. desember som den seneste, mens den seneste åpningen var 12. juni. I 2026 åpnet veien 27. april kl. 12.00, noe NRK omtalte som den tidligste registrerte åpningen; den forrige rekorden var 8. mai.

Høsten 2026. I inntil fire uker fra 28. september er hårnålssvingene stengt på hverdager kl. 07.00–18.00 på grunn av rassikringsarbeid, men åpne om kveldene og i helgene. Sjekk veimeldingene fra Statens vegvesen før du kjører; veien kan også bli stengt på kort varsel ved dårlig vær.

Busser og lange kjøretøy. Nasjonale turistveger opplyser at det er lengdebegrensning for busser på Trollstigen-strekningen, med en maksimal lengde på 13,3 meter. Tidligere var grensen 12,4 meter; i 2011 fikk busser på inntil 13,1 meter med styrt bakaksel kjøre der på prøve, meldte NRK.

Ingen bompenger – ennå. Fjord Norway oppgir at veien er bomfri. Fylket har vedtatt å innføre bompenger, men ifølge NRK kan innkrevingen starte rundt sommeren 2028.

På vei til Geiranger. På ruten fra Bergen ligger Trollstigen mellom Åndalsnes og Valldal; fra Valldal fortsetter veien til ferja Linge–Eidsdal og videre via Ørnevegen ned til Geirangerfjorden.

Kjør den selv

Ruten dag for dag, reelle kostnader og hvor du kan overnatte står i reiseplanen. Ruteplanleggeren tegner den på kartet uansett hvor du starter.

Kilder

  1. Åndalsnes Avis — Vegen er målet: ferdsel i farlig fjell (Kulturminnet, 2024)
  2. Romsdals Budstikke — Trollstigen 90 år
  3. Store norske leksikon — Trollstigveien
  4. Store norske leksikon — Trollstigen
  5. Nasjonale turistveger — Geiranger–Trollstigen
  6. Nasjonale turistveger — Trollstigen rest area
  7. Nasjonale turistveger — Reiulf Ramstad Arkitekter
  8. Wallpaper — Trollstigen Visitor Centre by Reiulf Ramstad Architects (2012)
  9. Structurae — Stigfossbrua
  10. NRK — Nikka (103) er første kvinne som får Trollstigen-sving kalla opp etter seg (2020)
  11. NRK — Trollstigen kafé treft av snøras (2022)
  12. NRK — Trollstigen stengd ut året (2024)
  13. NRK — Trollstigen er stengd ut året grunna rasfare (2024)
  14. Møre og Romsdal fylkeskommune — Fv. 63 Trollstigen: strakstiltak skredsikring
  15. Møre og Romsdal fylkeskommune — Fv. 63 Trollstigen
  16. NRK — Trollstigen opna 11. juli etter å ha vore stengt for rassikring (2025)
  17. NRK — Rekordtidleg opning av turistikonet Trollstigen i 2026
  18. NRK — Det kan kome til å koste 300 kroner i bompengar (March 2026)
  19. NRK — Sier ja til bompenger i Trollstigen (April 2026)
  20. NRK — Stenger delar av vegen til Trollstigen (September 2026)
  21. NRK — Lange busser tillates i Trollstigen (2011)
  22. Fjord Norway — Information about the opening and closing of Trollstigen (2026)

Alle fakta i denne historien kommer fra kildene over. Der de er uenige, sier teksten det. Funnet en feil? Skriv til hello@roadcutco.com.

Flere veihistorier