Transalpina: Kongeveien ingen kan bli enige om

Ved Urdele-passet, 2 145 meter over havet i Parâng-fjellene, ligger Transalpina høyere enn noen annen vei i Romania – rundt hundre meter høyere enn den berømte Transfăgărășan. Gjennom det meste av forrige århundre var det knapt noen som kjørte her. Veien var en grusvei som bare terrenggående kjøretøy kom fram på, og før det var den en gjetersti.

Så langt er alle enige. Om nesten alt annet i veiens historie er kildene uenige.

En vei med tre opprinnelsesfortellinger

Den eldste fortellingen går ut på at romerne bygde veien. Fylkesrådet i Gorj gjengir den, med forbehold, på turistsidene sine: «Enkelte kilder hevder» at veien først ble bygd av de romerske legionene under krigene mot dakerne. En turistbrosjyre utgitt av byen Novaci går lenger og kaller den Europas eldste riksvei. Vi har ikke funnet noen arkeologisk kilde som bekrefter noe av dette. Det bør leses som lokal tradisjon.

Det fylkesrådet derimot sier rett ut, er at ruten begynte som en gjetersti, kjent under det lite smigrende navnet Poteca Dracului – Djevelens sti. Novaci-brosjyren daterer flytteveiene for buskapen over disse fjellene tilbake til det sekstende århundre, og gjeterne i Novaci bruker dem fortsatt.

Navnet veien bærer i dag, er Drumul Regelui, Kongeveien. Hvilken konge det gjelder, og når, kommer an på hvilken kilde man leser:

• Avisen Adevărul ga i 2007 æren til kong Ferdinand, som ifølge avisen så områdets strategiske verdi allerede i 1914 og beordret en fjellvei hugget ut i berget. Veien ble brukt til å forsyne fronten under første verdenskrig og siden overlatt til forfall.
• Novaci-brosjyren gir æren til Carol II: Ifølge brosjyren ble arbeidet beordret i 1934 etter forslag fra statsminister Gheorghe Tătărescu, og veien ble innviet i 1935. Pengene ble forvaltet av en lokal andelsbank, Banca Populară «Gilortul», og innbyggerne i Novaci arbeidet på veien «med hendene, hestene og kjerrene sine».
• Også fylkesrådet i Gorj gir Carol II æren – kongen skal ha ønsket seg en vei for hestetrukket bergartilleri – men legger innvielsen til 1939. Ifølge fylkesrådet red Tătărescu ruten sammen med tjue ryttere fra Novaci, anført av landsbylæreren Ion D. Giurgiulan. Ved innvielsen kjørte Carol II selv hele veien i en terrengbil, med den senere kong Mihai ved sin side.

Den samme uenigheten gjelder tyskernes rolle. Lokale beretninger sier at tyske soldater utbedret veien under første verdenskrig; en artikkel i Adevărul fra 2011 hevder at det skjedde under den andre. Ingen av kildene vi har funnet, viser til arkivmateriale for noen av versjonene, og vi har ikke tatt stilling.

Sytti år med grus

Det som fulgte, er det ingen strid om. I 2011 beskrev Adevărul en vei som i praksis hadde ligget forlatt i mer enn sytti år, og som bare var farbar med terrenggående kjøretøy. Da samme avis skrev om veien i 2007, var den «for det meste uten fast dekke, bare rester av asfalt», og avisen anbefalte sykkel.

Endringen kom raskt, og den ble dyr. Den 5. september 2008 undertegnet veimyndigheten en kontrakt verdt 1,23 milliarder lei pluss merverdiavgift med byggefirmaet Romstrade om å modernisere DN67C fra Bengești via Novaci, Rânca og Obârșia Lotrului til Sebeș. Adevărul anslo kostnaden til 385 millioner euro, rundt 2,6 millioner euro per kilometer. I august 2011 var veien ifølge avisen omtrent 98 prosent ferdig, men det manglet fortsatt asfalt på rundt sju kilometer mellom Rânca og Obârșia Lotrului.

Kontrakten endte i retten. I én sak, som gjaldt arbeid og materialer som ble fakturert, men ikke levert, i 2009 og 2010, ble firmaets eier Nelu Iordache og tjenestemenn i det regionale veidirektoratet i Craiova frifunnet fordi forholdet var foreldet. I en annen sak, som gjaldt en klausul som ga entreprenøren betaling etter flytende valutakurs, ble Iordache dømt til seks års fengsel for medvirkning til myndighetsmisbruk; dommen ble rettskraftig i november 2021.

Den høyeste veien i Romania

DN67C er 148 kilometer lang, fra Bengești til Sebeș. Det høyeste punktet, Urdele-passet, oppgis vanligvis til 2 145 meter over havet; én kilde sier 2 141. Fylkesrådet i Argeș oppgir at Transfăgărășan når 2 034 meter på det høyeste, så uansett hvilket tall man bruker, er Transalpina den høyeste veien.

Høyfjellsstrekningen går gjennom Parâng-fjellene og forbi feriestedet Rânca, som ligger 1 600 meter over havet. Rânca var et fjellferiested lenge før veien fikk asfalt: Ifølge Novaci-brosjyren tok stedet imot 1 052 turister i 1934 alene, i hytter bygd for penger fra den samme andelsbanken i Novaci. (Brosjyren oppgir selv to ulike årstall for de første hyttene, 1930 og 1937.)

På den andre siden av passet går veien ned gjennom skogen til krysset ved Obârșia Lotrului og fortsetter nordover til Sebeș.

Fortsatt en gjetervei

Flokkene forsvant aldri. Gjeterne i Novaci flytter fortsatt sauene sine over fjellene langs de gamle rutene, og ved Stâna Ștefanu, rundt atten kilometer etter Rânca og ti kilometer før Obârșia Lotrului, har en familiedrevet seter blitt et stoppested for reisende.

Før du drar

Dette er en sommervei, og datoene varierer fra år til år. Veimyndigheten CNAIR stenger høyfjellsstrekningen når været slår om, og åpner den igjen når snøen er borte. I 2025 ble strekningen mellom Rânca og Obârșia Lotrului stengt 30. september, og strekningen videre til Curpăt ble stengt 16. oktober – på grunn av «snøstorm, snøskred, steinsprang, jordskred og svartis». I 2026 åpnet hele strekningen fra Rânca til Curpăt igjen 29. mai.

Nattkjøring er ikke tillatt på høyfjellsstrekningen. I 2026 var veien mellom Rânca og Curpăt åpen fra 09.00 til 20.00 ut juni og fra 07.00 til 21.00 fra 1. juli; utenom disse tidene var den stengt. Fartsgrensen er 30 km/t, og kjøretøy over 3,5 tonn har ikke adgang. CNAIR kan stenge veien på kort varsel på grunn av tåke, uvær, snøskred eller steinsprang.

La bjørnene være i fred. Da fjellveiene åpnet igjen i 2025, oppfordret CNAIRs direktør, Cristian Pistol, bilistene til ikke å søke kontakt med bjørnene: «Bjørner er ville dyr.»