Großglockner: veien Østerrike bygde opp til breen

Den 22. september 1934, nesten et år før noen egentlig skulle kjøre der, tok landshøvdingen i Salzburg en Steyr 100 opp en uferdig fjellvei og over Hochtor, 2504 meter over havet på grensen mellom Salzburg og Kärnten. Franz Rehrl hadde i et tiår vært den politiske drivkraften bak denne veien.

Großglockner Hochalpenstraße ble offisielt åpnet sommeren etter. GROHAG, selskapet som driver den, regner med rundt en million besøkende i året, og siden 2015 har hele veien, nesten femti kilometer med mer enn hundre bruer og bygninger, vært et fredet kulturminne.

En gammel ferdselsvei, en ny vei

Folk krysset fjellene her lenge før det fantes noen vei. Ifølge GROHAG var ruten over Hochtor i bruk for tre og et halvt tusen år siden, og kelterne og romerne brukte den som den korteste veien mellom nord og Venezia. En utstilling ved Hochtor om passhelligdommen viser hva som er kommet fram fra bakken der oppe: funn som spenner over tre og et halvt årtusen, blant dem middelalderske tekstiler, sko og gullgravernes redskaper.

I 1856 kom keiser Franz Joseph og keiserinne Elisabeth på besøk. Utsiktspunktet over breen er oppkalt etter ham, Kaiser-Franz-Josefs-Höhe, og i 2026 markerer en utstilling der at det er 170 år siden besøket.

Selve veien begynte med en ingeniør. Franz Wallack begynte å planlegge den i 1924. Sommeren 1925 dro han ifølge GROHAG ut for å se hvordan alle andre hadde løst det: tretti alpepassveier og tretten hovedoverganger over Alpene. Rehrl, landshøvdingen, drev prosjektet gjennom.

Fire tusen mann

Den første salven ble sprengt 30. august 1930. Både GROHAG og nasjonalparken Hohe Tauern anslår arbeidsstyrken til opptil fire tusen mann, og GROHAG gir prosjektet æren for Østerrikes første regler om dårligværsordning for arbeidere.

Ikke alle kom hjem. På Fuscher Törl står et minnesmerke tegnet av arkitekten Clemens Holzmeister over ingeniørene og arbeiderne som døde under byggingen av veien. Ifølge Salzburgwiki fra Salzburger Nachrichten var de femten. GROHAG nevner minnesmerket, men oppgir ikke noe tall.

Den 3. august 1935 åpnet forbundspresident Wilhelm Miklas veien ved Hochtor. Allerede dagen etter ble det første internasjonale Großglockner-løpet for biler og motorsykler arrangert der, på en vei med sanddekke.

Førtiåtte kilometer, trettiseks svinger

Veien går 48 kilometer fra Salzburg-siden ned til Heiligenblut i Kärnten, gjennom 36 hårnålssvinger. På hovedveien er Hochtor det høyeste punktet, på 2504 meter. To sideveier fører videre: Den ene klatrer på brostein opp til Edelweißspitze på 2571 meter, det høyeste punktet på hele veien, mens den andre går til Kaiser-Franz-Josefs-Höhe på 2369 meter, over Pasterze-breen. Nasjonalparken Hohe Tauern kaller Fuscher Törl, på 2428 meter, veiens beste fotosted.

Wallack holdt fast ved veien sin. I 1953 utviklet han en roterende snøfreser til den.

Breen ved veiens ende

Kaiser-Franz-Josefs-Höhe ser ned på Pasterze-breen. Österreichischer Alpenverein har målt Pasterze siden 1891. I klubbens rapport for 2024/25 hadde bretungen trukket seg 54 meter tilbake, den åttende største tilbaketrekningen blant Østerrikes breer; 94 av de 96 breene klubben observerte, krympet.

I juli 2026 meldte klubben at bretungen hadde sunket 7,3 meter på ett år og mistet 12,4 millioner kubikkmeter is. Isen som fortsatt forbinder tungen med breen ovenfor, var blitt smalere, fra 230 meter bred i 2020 til 120 meter i august 2025, og klubben ventet at den ville brekke av i løpet av få måneder.

Kjører du til enden av veien, er det dette du ser på: en bre som er målt hvert år siden 1891, og som går i oppløsning.

Før du drar

Det er en bomvei. I 2026 koster en dagsbillett for bil 46,50 euro, eller 36,50 euro etter kl. 18:00; elbiler betaler 40 euro.

Veien har åpningstider. Sesongen 2026 startet 25. april og varer til begynnelsen av november. Fram til slutten av mai er veien åpen fra kl. 06:00 til 20:00, i juni, juli og august fra kl. 05:30 til 21:00 og fra september fra kl. 06:00 til 19:30, med siste innkjøring 45 minutter før stengetid. Utenom disse tidene gjelder det ifølge GROHAG et offisielt forbud mot nattkjøring.

Sjekk veistatus samme dag. Veien kan stenges eller kreve snøkjettinger på kort varsel, og motorsykler og sykler kan bli avvist i dårlig vær. GROHAG legger ut gjeldende status på forsiden av nettstedet sitt.

Se etter dyrene om morgenen. Ifølge GROHAG er morgenen den beste tiden for å få sjansen til å se steinbukk, og murmeldyr kan ses langs hele veien, men i mai og oktober kan de ligge i dvale.

Syklister anbefales å sykle før kl. 08:00 eller etter kl. 15:00 for å unngå trafikken.