Atlanterhavsvegen: åtte kilometer over holmer og skjær

Den 7. juli 1989 klippet samferdselsminister William Engseth snoren til en vei som mange hadde argumentert mot. Den gikk 8 274 meter fra Vevang på fastlandet til Averøya, øya på den andre siden av munningen av Kornstadfjorden, og hoppet fra holme til holme og skjær til skjær på steinfyllinger og bruer. Den erstattet ferjesambandet mellom Ørjavik og Tøvik. Veien fikk navnet Atlanterhavsvegen.

Havet den vender mot, er Hustadvika, en åpen kyststrekning som motorjournalistene i Klikk i en artikkel om veiens historie kaller et av de farligste farvannene i Norge. I 2019 mistet cruiseskipet Viking Sky, med 1 373 mennesker om bord, motorkraften der i dårlig vær. En stille sommerdag er veien en hyggelig kjøretur mellom to småbyer. I storm fra nordvest er den noe helt annet.

En jernbane som aldri kom

Linjen over øyene ble først trukket for en jernbane. Tidlig på 1900-tallet fantes det planer om en bane langs denne kysten; ifølge Wikipedia valgte fylkestinget en ytre trasé for den i 1921, og i 1935 gikk Stortinget i stedet inn for en bane til Åndalsnes. Lokalhistoriewiki skriver at jernbaneplanene for strekningen ble lagt bort for godt det året.

Ideen kom tilbake som en vei. Planleggingen startet på 1970-tallet, og et selskap for bompengeinnkrevingen, Atlanterhavsveien AS, ble stiftet i 1970.

Vedtatt med én stemme

Ikke alle ville ha den. Klikk skriver at vegsjefen i Møre og Romsdal ikke anbefalte prosjektet: Han ventet så lite trafikk at bompengene så vidt ville dekke lønna til de ansatte i bomstasjonen. Miljøorganisasjonene var skeptiske, og den lokale interessen var laber. Fylkesutvalget vedtok prosjektet med én stemmes overvekt.

Arbeidet startet 1. august 1983. Ifølge Klikk tok det seks år og tolv orkaner å bli ferdig. Veien kostet 122 millioner kroner i 1989-kroner. Wikipedia, som viser til det regionale reiselivsselskapet, skriver at en firedel ble lånt opp med sikkerhet i framtidige bompenger, en firedel kom fra sysselsettingsmidler og halvparten fra statlige veimidler.

Bruene

De fleste kilder – blant dem Visit Norway og Store norske leksikon – oppgir at veien krysser åtte bruer. Offisielt er det sju: Statens vegvesen regner Hulvågbrua som én bru med ett navn, men noen teller den som to, og det er trolig derfra den åttende kommer. Da Riksantikvaren fredet veien, nevnte fredningsforskriften sju, fra Klipabrua i vest til Litllauvøybrua i øst. Alle er i betong. Ifølge forskriften:

• Klipabrua (1985) er 119 meter lang og krysser Vevangstraumen.
• Hulvågbrua (1987) er 208 meter lang, med ni spenn.
• Myrbærholmbrua (1987) er 87 meter lang. I 2010 fikk den fiskebruer i stål på begge sider.
• Storseisundbrua (1988) er 260 meter lang, i tre spenn.
• Geitøybrua (1988) og Storlauvøybrua (1988) er begge 45 meter lange.
• Litllauvøybrua (1988) er 116 meter lang, i fem spenn, med en seilingshøyde på rundt 10 meter.

Fredningsforskriften kaller selve utformingen nøktern: Kurver og seilingshøyder ble bestemt av funksjonen. Det spektakulære ligger i plasseringen – helt ytterst mot havet, der veien dels følger det flate landskapet og dels svinger seg på fyllinger over holmene. Det uttalte formålet med fredningen er å bevare veien som et eksempel på en kystvei fra 1980-tallet, og å ta vare på opplevelsen av veien både fra land og fra sjøen.

Storseisundbrua

Brua på bildene er Storseisundbrua. Riksantikvaren beskriver den som en fritt frambygg-bru – bygd utover, seksjon for seksjon, uten understøttelse nedenfra mens den ble reist. Den stiger bratt til en seilingshøyde på rundt 23 meter, slik at større skip kan passere under. Sett fra siden ser det ut som om veien klatrer opp i lufta og stopper. Fjord Norway kaller den det mest fotograferte stedet på strekningen.

I juni 2019 filmet et second unit-team på veien til James Bond-filmen No Time to Die, med en Aston Martin V8 Vantage, meldte fansiden MI6-HQ.

Nedbetalt fem år før tiden

Vegsjefen tok feil om trafikken. Bompengene skulle kreves inn i femten år. De ble fjernet i juni 1999, etter ti, fordi langt flere kjørte veien enn prognosene hadde anslått. Klikk oppgir i underkant av 605 000 kjøretøypasseringer i 2015 og 657 000 i 2019 – 320 000 av dem mellom mai og august.

I 2005 vant veien kåringen Århundrets byggverk, en folkeavstemning som NRK og byggenæringen sto bak i anledning hundreårsmarkeringen for unionsoppløsningen. Teknisk Ukeblad meldte at den fikk nesten en tredel av de over 40 000 stemmene, foran Svinesundsbruene, og at kronprins Haakon delte ut prisen.

Stopp underveis

Atlanterhavsvegen er midtpunktet i en lengre nasjonal turistveg, Nasjonale turistvegers Atlanterhavsvegen, som går 36 km fra Bud til Kårvåg. Rasteplassene langs den er bygd for været.

På Eldhusøya, ved Storseisundbrua, går en hevet gangvei rundt holmen. Fjord Norway oppgir lengden til 550 meter; Nasjonale turistveger skriver at den er åpen alle årets dager, i likhet med toalettene. Arkitektene var Ghilardi+Hellsten. Ved Myrbærholmbrua fisker folk fra stålbruene på begge sider av veien. På Geitøya er det en stor parkeringsplass, korte turer opp på toppene og en fiskesti under brua.

På strekningen mot Bud står utsiktsplattformen på Askevågen ytterst på en molo. Glassveggene er der, ifølge Nasjonale turistveger, for å gi ly mot vær og sjøsprøyt.

Når havet slår inn

Reiselivsaktørene selger stormene like mye som sommeren. Visit Norway setter en rolig sommertur opp mot «en skumsprøytende tur i storm fra nordvest». Fjord Norway skriver at veien er åpen 365 dager i året, «og vinteren er kanskje da den er på sitt mest dramatiske», og advarer om at sjøsprøyt kan slå inn over veien i storm.

En sjelden gang blir veien stengt. Den 25. januar 2008 var den stengt et par timer under en storm, meldte lokalavisen Tidens Krav – hovedsakelig på grunn av vinden tvers over kjørebanen, som var farlig for større kjøretøy, og ikke så mye på grunn av bølgene. Den 29. januar 2016, under en ny storm, meldte avisen at Atlanterhavsvegen og alle bruene i Kristiansund var stengt.

Før du drar

Ingen bompenger. Selve veien har vært bomfri siden juni 1999. Atlanterhavstunnelen mellom Kristiansund og Averøy, som åpnet ved utgangen av 2009, var tidligere bompengefinansiert – 102 kroner for personbil. Det tok slutt 1. juli 2020, da Norges siste bemannede bomstasjon ble fjernet, meldte Teknisk Ukeblad.

Åpen hele året. Veien har ingen sesongstenging. I storm bør du sjekke været og veimeldingene fra Statens vegvesen før du kjører, og regne med kraftig sidevind på bruene; Nasjonale turistveger advarer særlig syklister.

Bobil. Toaletter fra bobiler og campingvogner skal ikke tømmes på toalettene på rasteplassene. Nasjonale turistveger viser til tømmestasjoner i Kårvåg, Vevang, Eide, Bud, Kristiansund og Molde.

Underveis. På vår tredagersrute fra Kristiansund til Molde får Atlanterhavsvegen en egen dag, mellom en overnatting på Averøy og videre kjøring til Molde.