Amalfikystveien: en hylle hogd inn i et stup

Den 2. februar 2021, rundt halv ti om morgenen, slapp fjellet over Amalfi taket. Et skred løsnet fra Vagliendola-skråningen, raste ned på kystveien ved Matteo Camera-tunnelen og tok med seg en del av veien. Amalfi ble delt i to. Ni beboere ble hentet ut med helikopter; ingen omkom. Veien ble gjenåpnet 24. april.

Der har du Amalfikystveien i et nøtteskall: en smal hylle hogd inn i et stup, som binder sammen byer som aldri ble bygd med tanke på noen vei.

Trapper og muldyrstier

Gjennom mesteparten av historien vendte byene på denne kysten seg mot havet. Mellom det 9. og det 11. århundre var Amalfi en sjørepublikk, og UNESCO, som satte kysten på verdensarvlisten i 1997, beskriver et landskap formet av denne makten og av «en sammensmelting av østlige og vestlige påvirkninger». På land fantes det trapper for korte strekninger og muldyrstier for lengre – ifølge UNESCO smale fjellstier som «opp gjennom historien har forbundet gårder og landsbyer». Turistportalen Discover Campania legger til at det også var langs disse stiene folk flyktet innover når saracenerne gikk i land.

En vei til en konges bursdag

De første seriøse planene kom i det 18. århundre og gjaldt en vei innover i landet via Agerola. I 1811 godkjente Joachim Murat, som Napoleon hadde gjort til konge av Napoli, en vei fra Amalfi gjennom Atrani og Minori til Maiori, og derfra over fjellene via Tramonti og Chiunzi-passet mot Napoli. Arbeidet begynte rundt 1815, men i 1820-årene var bare strekningen fra Amalfi til Maiori farbar.

Det var bourbonkongen Ferdinand II som tok det avgjørende valget: Han godkjente den billigere traseen rundt Capo d’Orso til Vietri og Salerno. Her spriker kildene. Italiensk Wikipedia oppgir 1835 som året for beslutningen hans, men skriver også at arbeidet pågikk fra 1832 til 1850; lokalavisen Il Vescovado skriver bare «mellom 1832 og 1850». Åpningen er bedre dokumentert: Både italiensk Wikipedia og skribenten Laura Thayer, i en artikkel om veiens jubileum, tidfester innvielsen av strekningen fra Vietri til Amalfi til 12. januar 1853 – Ferdinand IIs bursdag. Ifølge Thayer het veien den gang Strada Ferdinandea della Costiera di Amalfi.

Vest for Amalfi kom veien senere. Ifølge Thayer ble den forlenget til Positano og videre til Meta, på Sorrento-siden, tidlig i 1890-årene; vi har ikke funnet noen annen kilde for den dateringen. Fotografene som solgte bilder fra Italia til reisende i disse årene – blant dem Giorgio Sommer i Napoli – gjorde den nye veien til et av motivene sine.

I 1953, et århundre etter åpningen, ble veien riksvei: SS163 Amalfitana. Il Vescovado har publisert et fotografi fra sommeren 1962 som viser arbeidere i ferd med å gjøre veibanen klar til asfaltering ved Laurito, like utenfor Positano.

En vei uten plass

Amalfitana strekker seg rundt femti kilometer mellom Meta og Vietri sul Mare. ANAS, den statlige italienske veimyndigheten, opplyser at to store kjøretøy mange steder ikke kan møtes, og at veien enkelte steder er smalere enn seks meter. Ved Furore krysser den munningen av en trang kløft, Fiordo di Furore, på en bro rundt tretti meter over havet.

Furore er kjent som «byen som ikke finnes», fordi husene ligger spredt oppover fjellsiden. Roberto Rossellini bodde her og spilte inn Amore med Anna Magnani, og i hennes tidligere hjem har byen et museum viet til henne.

Ved Atrani krysser veien munningen av Dragone-dalen på en rekke buer, rett over stranden. Lenger øst, rundt Capo d’Orso, passerer den fyret på den strekningen bourbonerne valgte.

Oddetall og partall

Fordi det ikke er plass på veien, rasjonerer ANAS bruken av den. I henhold til ANAS-forordning 340/2019, som bygger på mobilitetsavtaler inngått hos prefekturet i Salerno, er biltrafikken mellom Vietri sul Mare og Positano begrenset ut fra siste siffer i registreringsnummeret. Regelen gjelder fra 10.00 til 18.00. Praiano kommune sier det rett ut: På partallsdatoer får biler med registreringsnummer som slutter på et partall, ikke kjøre; på oddetallsdatoer gjelder det samme for oddetall. Noen nettsteder gjengir regelen omvendt – stol på kommunene, ikke på dem.

Store turbusser er underlagt egne begrensninger etter en annen ANAS-forordning, 337/2019. Ifølge Positano Notizie avviste den regionale forvaltningsdomstolen i april 2022 klagene på restriksjonene – både oddetall/partall-regelen og begrensningene for turbusser.

Før du drar

Skiltregelen i 2026. Ifølge Praiano kommune og turistdistriktet Costa d’Amalfi gjelder regelen hver dag fra 30. mars til 6. april; hver dag rundt helligdagene i april og mai (fra 25. april til 2. mai – Amalfis kunngjøring oppgir 24. april som første dag); helgen 30.–31. mai og på lørdager, søndager og helligdager i juni og juli; hver dag fra 1. august til 30. september; og på lørdager, søndager og helligdager i oktober. Utenom tidsrommet 10.00–18.00 gjelder ingen begrensninger. Amalfis egen kunngjøring dekker bare vårdatoene. Datoene fastsettes på nytt hvert år, så sjekk kommunenes kunngjøringer før du legger planer.

Hvem som er unntatt. Unntatt er motorsykler og scootere, fastboende i kystkommunene og i Agerola, kjøretøy med tillatelse for funksjonshemmede når innehaveren er med, drosjer og leiebiler med sjåfør samt utrykningskjøretøy. Hotellgjester med bestilling er også unntatt, men bare når de kjører inn på ankomstdagen og ut på avreisedagen; unntatt er også arbeidstakere med kontrakt, men bare på arbeidsreiser, og eiere av fritidsboliger med attest fra kommunen.

Den andre veien langs kysten. Fergeselskapet Travelmar binder sammen Salerno, Vietri, Cetara, Maiori, Minori, Atrani, Amalfi og Positano sjøveien.